Gratulerer med dagen!
I dag 16. september er det 105 år siden EIK ble stiftet. Vi gratulerer alle EIK-patrioter med dagen, og satser på å feire den med seier mot Ranheim i ettermiddag. Ta på dere retro-drakta og kom på kamp!
Lite ante de vel hva de satte i gang, de unge mennene som samlet seg i turnlokalet i Strandgaten den tirsdagskvelden i 1919. De skulle sett den livskraftige foreningen som vi har i dag, en klubb som betyr svært mye for veldig mange egersundere!
Her er hva vi skrev om stiftelsen i vår jubileumsbok, som for øvrig er til salgs i supporterkiosken til den rabbatterte prisen av 100 kroner.
VOLDSOM IDRETTSINTERESSE
Etter at første verdenskrig var slutt, opplevde man en voldsom oppsving i interesse for idrett. På Egersunds Turnforenings generalforsamling i september 1918 ble det vedtatt å opprette en idrettsavdeling, slik at foreningens medlemmer kunne drive fotball og friidrett i sommermånedene.
Over 50 mann møtte opp da Turnforeningens fotballparti ble formelt opprettet 27. april 1919. Turnforeningen var den klart største idrettsorganisasjonen i byen. Den hadde en aktiv medlemsskare, som var svært allsidige i sin idrettsutøvelse. Tidligere hadde både tennisklubben, en sykkelklubb, en svømmeklubb, et buekorps og en seil- og roklubb hatt sitt utspring derfra.
På sensommeren 1919 fikk fotballpartiet treningen inn i mer organiserte former, og vi lar EIKs egen protokoll få fortelle om prosessen forut for klubbens stiftelse:
“De sidste dage av juli måned lykkedes det Idrettsforeningens styre at faa leie en fotballplads hos hr. Øxnevad paa Slettebø. Ved Turnforeningens garanti for beløpet kr. 500,- kunde man saa straks efter ta fat paa træningen. Interessen for denne morsomme og samtidig sunde sport viste sig at være ombefattet med like stor interesse som tidligere, hvilket man faar et godt billede paa da her allerede er tegnet 55 aktive og passive medlemmer. Ca. 14 dager efter træningens begyndelse kunde man allerede læse i byens aviser. Søndag den 24. august avholdes Udtagningskamp paa Slettebø til udtagning av Match-hold til kamp mot udenbys klubber. Ved den kamp kunde man allerede se at fotballsporten stod i ganske god kontakt med publikum.”
Uttakningskampen ble sett av avisskribenten Bjarne L. Gundersen, som skrev følgende i Egersundsposten:
“Om fotballsporten kan det ikke nok pointeres for nybegyndere at der skal spilles og ikke spændes. Og om søndagens match maa det siges at der ikke fandtes spil. Uten plan løp spillerne om hverandre og sparket til ballen saa ofte der gaves anledning. Ingen av løperne passet sine plasser, halfbacks heller ikke, alle var der ballen tilfældig dompet ned, og paa den maate er jo alt spil utelukket. Tankearbeidet er noget av det vanskeligste for nybegyndere i fotball, der kræves vel uttænkte beregninger for at faa spil istand, og forstandige placeringer for at spillet skal ha fremgang paa banen.”
De unge egersunderne hadde på forhånd sendt ut innbydelser til andre klubber i distriktet, og utfordret dem til kamp. Den første klubben som aksepterte denne utfordringen, var Ålgård Fotballklubb. De ble dermed den første motstanderen til “Turnforeningens fotballparti”, som laget fortsatt ble omtalt som. Rundt 300 skuelystne møtte opp på Slettebø for å se den første ordentlige fotballkampen i byen på seks år. Banen på Slettebø var våt og lite skikket til godt fotballspill. Det regnet under hele kampen, men den ble spilt med godt humør og god sportsånd. Emil Pettersen fikk gleden av å score kampens første mål, og egersundslaget vant til slutt hele 5-0.
I kampprotokollen står det at “tilskuerne fulgte spillets gang med levende interesse hele tiden igjennom.”
Allerede helgen etter var det duket for ny kamp på Slettebø. Motstander denne gang var Ulf fra Sandnes. Igjen var egersundsguttene sine gjester totalt overlegne og vant 6-1. I flott høstvær hadde hele 900 tilskuere tatt turen til Slettebø. I tillegg til fotballkampen fikk de frammøtte også underholdning av Egersunds Musikkorps. Etter kampen møttes de to lagene til en sammenkomst på Grand Kafé, og senere på kvelden dro begge lag opp til Elverhøi, der fotballpartiet arrangerte dans.
EIK BLIR STIFTET
Egersunds Turnforening avholdt sin generalforsamling mandag 15. september. Der ble det besluttet at fotballpartiet skulle separeres fra turnforeningen. Styret hadde ikke kapasitet til å administrere den stadig økende interessen for fotball. Slik skiltes moderforeningen og fotballklubben i full fordragelighet. Turnforeningen vedtok til og med å levere fotballpartiets opptjente midler til den nye klubben, en sum på nesten 500 kroner.
Dagen etter var det tid for fotballpartiets generalforsamling. Etter forslag fra Peter Einarsen ble det enstemmig vedtatt å kalle den nye foreningen for Egersunds Idræts Klub, forkortet til E-I-K. På samme møte ble det satt opp vedtekter og lover, samt avholdt valg på klubbens første styre. Trygve Bjerkreim Hanssen ble valgt til EIKs første formann. Resten av styret bestod av Peter Einarsen (fotballsjef), Olaf Eftevaag (kasserer), Johannes Tollefsen (materialforvalter) og Einar A. Hanssen (sekretær).
De aller fleste av klubbens stiftere var helt i begynnelsen av 20-årene, og selv i klubbens styre var ingen eldre enn 24 år. Yngstemann som fikk spille kamper dette første året, var den 16 år gamle keeperen Karl Johan Svendsen. Tre spillere hadde tidligere spilt også for Egersunds Fodboldsklub, nemlig Alfred Olsen, Emil Pettersen og Elias Sigbjørnsen.
Den nystiftede klubbens første styremøte ble avholdt fredag 19. september. Sakslisten inneholdt flere viktige spørsmål som det måtte tas stilling til, blant annet en eventuell innmelding i Fotballforbundet, og en videreføring av avtalen man hadde hatt med Øxnevad om leie av banen på Slettebø. Begge disse sakene ble vedtatt. Baneleien for sesongen 1920 beløp seg til 1.400 kroner. Mye penger den gangen.
FØRSTE KAMP UNDER EGEN FANE
Styret hadde også fått flere positive svar fra andre klubber som ønsket å møte EIK til kamp. Søndag 21. september spilte klubben den første kampen under egen fane. Motstander var Vidar fra Stavanger, som på den tiden var rangert som kretsens tredje beste lag. Rundt 400 tilskuere betalte 1,50 for reservert sitteplass eller 1 krone for ståplass. De fikk se en jevn og spennende kamp, der EIK overrasket og klarte uavgjort 4-4.
Den unge klubbens første nederlag kom første søndag i oktober. Da gjestet Stavanger Ballklubb Slettebø og vant hele 7-0 foran øynene på om lag 500 tilskuere. Høyreback Bernhard Ege ble den første EIK-spilleren som måtte forlate banen på grunn av skade, og hjemmelaget fikk seg i det hele tatt en påminnelse om at de fortsatt hadde mye igjen å lære om fotballsporten.
I Egersundspostens kampreferat nevnes det at målmann Karl Johan Svendssen “var søndag meget uheldig, og mindst 4 av de 7 maal maa skrives paa hans konto. En maalmand skal mest mulig holde ballen og forsøke at sparke eller kaste ballen godt ut. Ikke som E.I.K’s maalmand søndag, slaa den ned for føtterne til motspillerne. Han har endnu meget at lære før han blir kompetent.”
På tampen av referatet har skribenten likevel noen trøstens ord. Han minner om at EIKs spillere ikke må glemme at bedre resultater kommer med iherdig trening.
To uker senere va det duket for ny kamp på Slettebø, denne gang mot et sammensatt lag av byens borgere. Kampen innbrakte nesten 900 kroner til tuberkulosesaken, men utartet etter hvert til å bli ganske så showpreget. Både publikum og presse mistet etter hvert oversikten over stillingen, og som avisen “1ste Mai” skrev så “avblæstes kampen heldigvis mens interessen var paa høiden. Resultatet ble mange mod enda flere maal, det ene under større jubel end det annet.”
Denne første korte sesongen ble avsluttet første søndag i november mot Sport fra Flekkefjord. Etter at det stod uavgjort 1-1 ved pause, scoret det fysisk sterkere EIK-laget tre ganger i andre omgang og vant 4-1. Protokollen for året ble avsluttet med å fortelle at klubben nå hadde 65 medlemmer. Etter godt publikumsframmøte på kampene var også den økonomiske situasjonen god.
