"Jeg er nok ganske hjemmekjær" - Bli kjent med damelaget og kaptein Martine Klippen

Martine Klippen har spilt 117 kamper for A-laget til EIK og står bokført med imponerende 139 mål.

Den gode målfølelsen har gjort at flere klubber har vist interesse for henne opp gjennom årene, men kjærligheten til Egersund og til EIK har holdt henne igjen i "Okka By". Noe vi er utrolig glade for.

“Vi er en gjeng med mye tenning og latter, men også stort alvor når det trengs”

Årets damelag i EIK består av en ung spillergruppe - med et par litt eldre, som Martine Klippen sier med glimt i øyet. Kapteinen beskriver en gjeng som elsker å konkurrere, som gir alt på trening, og som samtidig har det utrolig kjekt sammen både på og utenfor banen.

Til tross for at laget måtte ta et valg om å spille i 4. divisjon etter at flere spillere flyttet bort, var det aldri aktuelt å senke ambisjonene.

“Da valget falt på 4. divisjon, ble vi fort enige om at målet skulle være å vinne divisjonen og spille fin fotball sammen som ett lag” forteller Martine. “Treningene skulle fortsatt være med god intensitet og høyt oppmøte - og det har vi klart.”

Kollektiv styrke og ekte samhold

På banen kjennetegnes laget av vilje, engasjement og et sterkt samhold.

“Sportslig er vi mange som kan bidra, og det gjør oss sterke kollektivt. Vi har tatt store steg i intensitet, tempo og overgangsspill. Sosialt har vi det ekstremt bra - vi støtter og inkluderer hverandre, og det merkes i spillet vårt” sier hun.

Trenerteamet med Håkon Lædre, Leif Tore Slettebøe, Gaute Fossmark og Ellen Lorentzen, med bidrag fra Fartein Fluge, spiller en sentral rolle i utviklingen av laget.

“Alle trenerne har god humor, og det skaper et fint samhold mellom spillere og trenere. Men de vet også når de må si ifra og heve nivået. Vi stoler på dem og føler oss trygge - det gjør at vi utvikler oss.”
 

EIK - et sted for mestring og tilhørighet

Martine har vært en del av EIK i 11 år. Hun husker fortsatt hvordan det var å bytte klubb fra Eiger - og hvor skummelt det var å kjøre "øve brue" over til Husabø. Men i dag er det ingen tvil om at EIK har blitt hjemmet hennes.

“Jeg har utviklet meg mye i EIK. Ikke bare som spiller, men som menneske. Gjennom cuper, kamper og alle timene med laget har jeg opplevd verdien av samhold og mestring. Det er noe helt spesielt med å ha en tilhørighet til et lag og en klubb.”

Hun trekker frem klubbens satsing på unge som positivt, men håper på enda tettere bånd mellom damelaget og de yngre jentene i klubben.

“Vi trenger rollemodeller og synlighet. Vi har hatt balljenter og deltatt på fotballskoler når vi har hatt mulighet, og det har vært stas for både store og små. Det ønsker vi mer av!”

Folkene og humoren holder meg gående

På spørsmål om hva som gjør akkurat dette laget spesielt, svarer Martine umiddelbart:
“Folkene og humoren! Jeg kan komme sliten og umotivert til trening - men med denne gjengen snur det fort.”

Martine har vært innom flere klubber, men det er noe med EIK som gjør at hun blir.
“Det er lett å være seg selv her. Vi bryr oss om hverandre, og jeg føler meg trygg i denne gruppa. Jeg er nok ganske hjemmekjær også - pendling og flytting frister ikke så mye” sier hun.

Tar kapteinsrollen med stolthet

Å være kaptein er noe Martine tar på største alvor.
“Det betyr mye å få den tilliten av både trenere og medspillere. Det er en rolle jeg er stolt av.”

Hun forsøker å være en positiv og samlende leder, både i kamp, på trening og i garderoben.
“Jeg liker å fyre litt - særlig i kamp - og motivere jentene rundt meg. Jeg er også opptatt av at alle blir hørt, spesielt i pauser i kampene og i samtaler uten trenerne. Da må vi samle gruppa og snakke sammen.”

Martine beskriver seg selv som en leder som ikke er redd for å ta styring, men som også slipper andre til. “Jeg prøver å støtte og løfte gjengen rundt meg. Og mange av oss gjør det samme - vi bygger hverandre opp.

“Jeg føler meg litt som en ekstra mamma”

Som den eldste på laget kjenner Martine også på et ekstra ansvar for de yngre spillerne.

“Jeg håper jeg kan være en trygghet for de som trenger en ekstra boost eller støtte. Når de yngste begynner å smelle og spøke tilbake, da vet jeg vi har fått det til!”

“Jeg føler meg litt som en ekstra mamma innimellom - sørge for at alle har med seg utstyr, og passe på at ingen blir glemt i Dyreparken.” sier hun med et smil.

 

Derfor slutter mange jenter - og slik kan vi snu det

Martine har sterke meninger om hvorfor mange jenter slutter med fotball i ung alder.
“Det er mye press: skole, jobb, sosiale forventninger. Når det blir for mye, er det ofte fotballen som ryker. Og mange mister mestringsfølelse og motivasjon - spesielt hvis det ikke finnes et damelag å strekke seg mot.”

Til jenter som vurderer å slutte, men fortsatt elsker sporten, har hun et tydelig budskap:
“Husk hvorfor du startet. Finn tilbake til gleden. Sett deg mål, gjerne sammen med treneren. Og husk: det er lov å ha dårlige perioder - men fotballen kan faktisk være en hjelp, ikke bare en byrde.”

Å være en del av noe større

Martine legger ikke skjul på at tanken om å slutte har dukket opp mange ganger.
“For de som kjenner meg: jeg sier jeg skal slutte hvert eneste år! Men jeg gjør det aldri. Fotball er en vane - det gir meg struktur, glede og fellesskap. Og samholdet i laget er rett og slett for bra til å gi slipp på.”

For Martine handler lagidrett om mer enn bare fotball.
“Det handler om å aldri stå alene. Om å dele både oppturer og nedturer, og vite at laget alltid står bak deg. Vi vinner og taper sammen, og vi lærer å stole på hverandre.”

 

Og fremtiden?

“Jeg skal i alle fall spille ut denne sesongen. Så får vi se hva som skjer. Men lysten er fortsatt der - og det er det viktigste.”

Med Martine i spissen og en spillergruppe med alt fra tenåringer til rutinerte spillere, har EIKs damelag skapt noe spesielt. Og med opprykk og kretsmesterskap i sikte, er det all grunn til å følge med videre.